God start-nok næring?

Det var en god våronn periode, med ganske stabilt godt vær. Nå er vårhveten på bildet på 4-5 blad stadiet. Sprøyting er gjort, så ugras er under kontroll. Men åkeren er likevel ikke så god som den burde være. Vi har tatt de første planteanalysene på et problemområde som er analysert hos Eurofins, og fikk svaret samme uke som prøvene ble levert.

Jeg hadde mistanke om magnesium mangel, men ifølge planteanalysene stemmer ikke det, derimot var det lave verdier på P, Ca, S, Zn og B. hvorav P, Ca, Zn kan antaes å begrense avlingsnivået ifølge vurderingene som kommer sammen med analysene. Derfor skal det nå ut bladgjødsel fra FlexAgri

Det er mye interessant å lære når vi  setter sammen informasjon i større skala. Vi jobber nå med jordanalyser, planteprøver, dronebilder og satelittbilder, sammen med gjødselplaner og arbeidsregistreringer i jordplan.no

Bildet nedenfor er en 3D modell av ca 200 da med vårhvete som er laget med Dronedeploy, etter at vi fløy en planlagt rute og tok 188 bilder av ca 200 da i 120 meters høyde. Bildene lastes opp til en skytjeneste, og tilbake får vi en ortomosaikk med 2D ortofoto, 3D ortofoto og plantehelse noen timer senere.

Har du lyst til å prøve modellen selv? Da kan du teste Vårhvete, Hillestad 19. juni 2016

Når jeg legger til den kjennskapen jeg har til disse jordene er det utrolig hvor mye jeg kjenner igjen som forklarer den tilstanden vi ser med det blotte øyet.Og det er en plagsomt god huskeliste på hva vi bør gjøre av langsiktige tiltak. Sammen med jordanalyser og planteanalyser får vi også konkrete ideer om hva vi kan gjøre på kort sikt.

Jordprøver – utvikling over tid

 

En av de gode egenskapene med Jordplan og jordanalyser er det er enkelt å sammmen-ligne nye og gamle jordprøver.  Logg inn på den
samme brukeren i to forskjellige faner i nettleseren din, og så kan du dra ut den ene fanen og plassere den slik at du kan se begge samtidig.  Juster tidsintervallet til et tidspunkt før du tok nye jordprøver i den ene fanen,  og la den andre holde på dagens situasjon.

Det første bildet viser pH før årets nye prøver til venstre og årets prøver til høyre. Tolkningen er enkel, vi har hevet pH betraktelig siden forrige gang og vi har nå en gjennomsnittlig pH i gjødselplanen på 7,1. Når de forrige jordprøvene ble tatt i 2007 var gjennomsnittlig pH på 6.0  Men det er en større variasjon enn vi liker, og vi har i liten grad klart å jevne ut. Før årets jordprøver ble tatt er det kjørt på eggeskall på en del av stykket, og kalkstabilisert slam på hele stykket. pH varierer nå fra det høyeste på 7,4 til det laveste på 6,3.  Ved pH over 7 kan noen næringsstoffene bor, mangan og fosfor bli vanskeligere tilgjengelig for plantene, og gjødslingen må tilpasses.

 

Fosfor tallene er det andre området hvor vi forventer en god effekt siden etter tiltakene som er gjort siden forrige jordprøver i 2007. Fosforet er også et  næringsstoff som ikke vaskes ut så lett på denne jorda, og det er mulig å bygge opp en fosfor bank som ikke lekker ut hvis det er godt drenert, har en høy pH og  unngår partikkel erosjon til vassdrag. I vårt tilfelle ser vi fosfortallene er gode over hele skiftet. Gjennomsnittlige fosfortall er  idag 31 mot tidligere 14. Her kan vi nå bruke gjødsel med lavt fosfor innhold en stund fremover. Vi skal bruke husdyrgjødsel , som har et høyt fosforinnhold, og de største mengdene bør derfor brukes på delen med laveste fosfortall.  Der hvor vi bruker mest husdyrgjødsel kan vi redusere senere N gjødsling. Planen var 25-2-6, men vi bør istedet bruket  N 27-0-0 med svovel (4S) for å justere veksten utover sommeren.

Kalium tallene overrasket mer, og viser antagelig at K er et næringsstoff som er utsatt for utvasking, og en regntung høst før vi tok jordprøvene i november 2013 viser en negativ utvikling på K tallene i den nordre delen av skiftet. Kalium måles på to måter, som vannløselig eller syreløselig kalium (KHNO3) Den sistnevnet er et stabilt tall som ikke forandres så mye over tid, og årets prøver har et gjennomsnitt på 140 for syereløselig Kalium. K-Al tallet har gått ned fra 26 til 23,altså ingen dramatisk endring, men geostatistikken viser større variasjon nå enn tidligere, så her må vi se hva vi kan gjøre for å få en jevnere åker.  Men siden vi vårgjødsler med gylle fra ku som inneholder 2-4 kg K pr. tonn får vi dekket vårhvetens K behov også.

 

Egenuttak av jordprøver

Jordanalyser er grunnlaget for gjødselplaner og i noen kommuner et krav i forbindelse med slammeldinger. Også for vurdering av tiltak i miljøplanen er jordanalysene viktige. Eurofins har gode websider med praktisk informasjon. Vi bruker Jordplan enten vi tar ut jordprøvene selv, eller vi bruker Skolmar Jordlaboratorium.

Mange rådgivere i NLR tar også jordprøver for deg manuellt eller med GPS. Be de også om å bruke Jordplan, da får analysene dine større verdi. Idag er det viktig at alle jordprøver får en koordinat, og kan brukes som grunnlag for variert tilførsel av næring. Snart vil vi også variere såmengde også etter jordas yteevne. Med jordprøvene i Jordplan kan du selv lage styrefiler for variabel GPS kalking.

Trenger du litt motivasjon for å ta jordprøver ? Les om strategien for økt norsk kornproduksjon

Å ta jordprøver er enkelt !

Jordprøvene skal taes i det sjiktet hvor røttene vokser mest. Forsøk å ta alle jordprøvene på omtrent samme dyp. Det er bedre å ta alle ned til ca 15 cm, istedet for å ta noen dypt og noen grunnt. Du skal uansett ikke ta dypere enn i plogsjiktet. Skal du sammenligne med tidligere år er det viktig at prøvene taes på samme dyp. Får du med noe av jorda under pløyelaget på enkelte prøver kan det påvirke analyseverdiene.

Hvis du ikke har spesielle steder du ønsker å ta prøver, ta prøvene i et rutenett på 80 x 80 meter, det gir 6,4 da pr. prøve.

Når du har tatt prøvene unngå at de blir stående våte i eskene. Er det mye fuktighet i prøvene la de stå å tørke med åpent lokk. Tørkede jordprøver er stabile og det gjør ingenting om de blir stående en stund. Analysene gir samme resultat. Fuktige prøver som står lenge kan  forandre seg på pH.

Når du bruker Jordplan til jordprøver får du :

• gleden av selv å vite hvor og hvordan prøvene er tatt
• et planleggingsverktøy for hvor du skal ta jordprøver
• du kan bruke jordsmonnskart og planlegge plassering og antall prøvepunkter
• det er enkelt å ta regelmessige prøver på deler av arealet hvert år
• enkel registrering med mobiltelefon av posisjon
• enkel bestilling av hvilke analyseres som skal gjøres i Jordplan
• du skal ikke fylle ut det manuelle bestillingsskjemaet hos Eurofins
• komplett kostnadsoverslag over hva analysene vil koste før bestillingen bekreftes
• elektronisk bekreftelse når ordren er kvittert mottatt i labsystemet til Eurofins
• elektronisk faktura fra Jordplan på alle kostnader
• rask og sikker ekspedisjon hos Eurofins
• feilfri registrering i Eurofins lab system
• analyse resultater leveres direkte i din Jordplan database
• epost bekreftelse når analysene er ferdig
• resultatene kan vises både som tradisjonelle analyseskjema
• og som fargelagte kart (geostatistikk)
• gamle jordprøver får en utløpsdato, men slettes ikke. Derfor kan du se på tidligere års analyser ved å gå tilbake i tid i databasen.

Selv må du kun få tak i et jordprøvebor på landbrukskontor, forsøksring, din vareleverandør eller andre rådgivere, prøveesker får du normalt samme sted, eller be om esker fra jord@eurofins.no Merk hver eske med unike nummer som i Jordplan, og skriv på nr. og navn eller eiendom  på hver eske.

Når prøvene er tatt, merket, og bestillingen er sendt fra Jordplan programmet til Eurofins, leverer du prøvene på et av Eurofins mottak, eller sender pr post. Pakk godt, jord er tungt og posten kaster langt.

Detaljert beskrivelse av de enkelte menyer for jordanalyser finner du i Kom igang med Jordplan fra side 16. Dokumentet finner du under Dokumentasjonfanen når du er logget inn i Jordplan

Har du noen spørsmål om jordprøver ? Send de til kontakt@jordplan.no